Digg!

HalloHallo =) Beklager nok en gang for at det er så lenge siden sist, men nå har det Faktisk skjedd litt.

E ha vøre på opptaksprøve i Kristiansand. Dæ va næstn litt pinli, men dæ va nå greit å få opplevd dæ åg=)
     I sluttn av februar fækk e hør at hadde bestått førprøven i teori og gehør. Dæ må e sei va en vældi possitivt åverraskanes! Hadd aldri trudd e sku bestå den, men du store all verden, dæ jor e=) Så då hadde e bære spællingæ å bekymmer me førr. E sku spæll to låtæ, ein låt såm di hadde bestæmt å ei låt som e sku kåm mæ, og instruer bænde på skoln mæ.

Du kommer til skolen og finner ut at "heyy, den her skolen var jo fin". Går inn i det bygget spillinga tar sted for å registrere seg. Møter ei tøtte fra folkehøgskolen som har tatt mot til seg å søke på samme skole. Du står og prater med henne og ser rundt deg på alle de andre folka som også har søkt, og den nervøse, spente følelsen siger innpå. Etter en stund har du ventet lenge nok, og du kan gå og registrere deg. Kommer fram til disken hvor de registreringsdamene er. Du sier navnet ditt, og hvilket instrument du spiller. De leter deg opp og du får høre "du skal ikke spille før i morgen". Blir litt paff og tenker "æh, hater når det skjer". Likevel blir du registrert og du setter deg i gangen for å vente på at vennen din skal bli ferdig med prøven sin. Mens du venter hører du mange av de andre gitaristene som sitter og klimprer på gitarene og snakker om gitarmusikk osv. Det er da du nesten angrer på at du har søkt og tenker "hva i all verden gjør jeg her..? Jeg har jo ingen  ting å gjøre her.. -,- De der var jo gode".
     Dagen går og morgendagen kommer. Du er den første blant gitaristene som skal spille den dagen. "Hvor grusomt er ikke det" tenker du ganske med en gang.. men når du får tenkt litt over det, så er det ganske greit. Du slipper å vente en evighet på å få komme inn, og man slipper å se alle de andre gitaristene som kommer ut.
     Du kommer inn, hilser på alle folkene som er der inne og merker at "heyy, de er jo hyggelige de her! =)" Du kobler opp det lille rigge du har med deg, sjekker lyden og er bare gira på å komme i gang. Tar en kort lydsjekk med resten av bandet og du er i gang.
     Spillinga går virkelig ikke bra, og du bare merker alt som er dårlig. Får ikke til slidinga, spiller totalt ute av time og det kunne bare gått bedre =) Du er ferdig med låta og ender midt på 3. Etterpå skal du improvisere over et lite tema de kommer opp med, og det kunne bare gått bedre der også :) Jaja, nå har du fått opplevd det også.
Kom forresten ikke inn :p

Uka etter reiser du tilfeldigvis til Filippinene for å møte noen fra toppen. Det var "topp". Hehe. Du reiser med fly og er veldig stolt over at du faktisk har klart å reise hele veien helt alene. Kommer ut av flyplassen på Filippinene og du blir truffet av dén veggen av varme. FYTTI GRISEN den var ille varm ass! Du får opplevd Manila (der jeg var) på forskjellige nivåer. Både det fattige strøket og det mer rike strøket. Er ofte inne på kjøpesentrene fordi der er det "kaldt" :) Etter 16 dager der reiser du hjem.

Kommer hjem rett til påska og du venter besøk. Besøket kommer og 1. april publiserer man forholdet på facern. Det var nervepirrende ass! Ada heter hu hvertfall for de som ikke vet det. Tiden går igjen og påska er over. Du begynner på skolen og finner ut at "heyy, jeg har jo nesten ikke flere timer igjen :D"

Digger når det skjer!